Jeg kaster steiner, store steiner til fuglene, mens jeg tenker på mulighetene for lys og transport av skygge. Ja, det er solen jeg sikter til, den manglende solen, jeg kaster steinene i skyggene og ikke har jeg sett en eneste fugl ennå. Skal jeg lokke på dem? Skal jeg synge dem hit? Love dem våren, fortelle dem løgner om hvor bra det skal gå til slutt? Jeg trenger dem for å få skyggene til å vokse. Jeg trenger lengre skygger. Man trenger noe definertbart når man ikke ser verden for bare skyer. Jeg hører den dumpe lyden av stein møte bakken. Forestiller meg lyden av stein gjennom vann og hvor mye fortere de ville synke da. Hvor mye fortere de ville forsvinne ut av syne, forsvinne og fortelle meg om det som aldri vender tilbake, om det store mørket og mulighetene for å falle før man snubler. Studie i å holde seg flytende. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s