Jeg drømte om hesten igjen i natt. Egentlig hadde jeg nesten glemt det, men så kom jeg på det da jeg kjørte bil i ettermiddag. Jeg hadde vært ute for å filme og hadde en ide jeg trodde var bra. Jeg hadde til og med laget rekvisitter. Av noen gamle ullsokker hadde jeg laget masker for hendene, jeg surret gaffateip rundt dem og det var umulig å røre seg inni der. Så skulle jeg vandre i skogene og langsomt forvandle meg til et tre. Det gikk til helvete. Dessuten holdt jeg på å fryse ihjel. Så var det på hjemveien at jeg kom på det. Drømmen. Det var en fin drøm. Kanskje det var derfor jeg følte meg uvanlig fornøyd da jeg idag tidlig tok følge til skolen med Aleksander. Jeg nevnte det for han også. Sa noe om at kanskje det var varmere idag. det føltes liksom lettere. Han var enig. Vi tok en røyk. 

I drømmen var hun blitt min igjen. Hun var ikke død og jeg red på henne. Jeg hadde på henne en taugrime istedenfor hodelag, og hadde bare leietauet på den ene siden av halsen hennes, det holdt, vi var venner, vi kjente hverandre, og sammen var vi veldig lykkelige. 

Advertisements

2 thoughts on “

  1. Jeg tror egentlig ikke på tegn, men tar denne teksten som et likevel, det med å bli et tre. Jeg har knotet på en slags novelle om det, men forkastet det i et anfall av selvforakt. Skal ta den fram igjen. Kommer nok til å stjele en eller to setninger fra deg, men da skal jeg selvsagt gi credit where credit is due.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s