7 November 2010

 

 

 

 

Nå skal jeg koke sammen noe som forhåpentligvis fungerer som en plaster på såret, selv om jeg ikke skal våge meg å bli for personlig. Jeg skal skildre detaljert og vakkert, uten å gi deg doble betydninger av noe som helst. Jeg forteller deg om en liten katt. Den kom meg i møte utenfor et godt likt utested, og nå må du rett og slett bare stole på at jeg vet hvor både du og jeg godt kan like å drikke kaffe. Den mjauet ikke, og var så søt og liten. Mest hvit, den kunne se svart og hvit-flekkete ut på avstand, og nettopp det ble den beskrevet som. Nei, sa jeg, og følte at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt i og med at den kom til meg og jeg nå holdt den, sammen med det faktum at jeg har et utmerket syn: den er stripete på de mørke flekkene, både brun og svart. Så kikket den lille tillitsfullt på meg med akkurat passe smale øyne, og jeg smilte til den og sa at dem var en fin katt og sikkert hadde et hjem dem burde gått til nå. Med det samme. 

 

I natt drømte jeg en drøm der jeg på en uviss måte hadde tre roller å velge mellom. Jeg skulle på en måte velge mellom tre ulike stier. I begynnelsen av filmen, ups, drømmen spilte jeg rollen som gutt, og skulle si noe til noen, og vi var en plass hvor det var sklier og dusjer, men likevel var det en uhyggelig stemning. Så husker jeg best den siste scenen, der jeg så meg selv forfra i den ene rollen, snikende som skytter. Bak meg var en jeg tidligere har gått i klasse i, han hadde med seg jakthunden og vi skulle skyte fugler. Jeg hadde ingen som helst mulighet til å påvirke meg selv der jeg sneik meg fram med geværet, jeg var ikke i meg selv. Så ble en fugl skadeskytt, og dette var den scenen som ble vist nærmest. Vi sneik oss langs en liten vei nemlig, og da fuglen ble skadeskutt, så vi at den egentlig var en liten gutt. En mann i en bil kjørte sakte forbi, og så meg i øynene, enda jeg ikke vet hvilken rolle jeg spilte. Jeg så fuglen som gutt i sakte film også, den så meg inn i øynene den også, og følelsen av det hele var svært intim. Så våknet jeg. 

 

Idag på min lille vandring fant jeg flere nydelige trær, tilsynelatende perfekte klatretrær. Jeg bestemte meg for at jeg skulle trosse loven om at jeg må gå uten stopp i en time, jeg ville tillate meg selv å klatre litt. Men jeg oppdaget raskt at jeg slettes ikke er noe flink til å klatre i trær lengre. Der jeg før ville bykset lett til neste stamme, turte jeg nå ikke slippe tak, ville bare klamre meg fast. Det jeg før så på som en utfordring vurderte jeg nå som en fare. Jeg nøyde meg med å være helt nederst. På tilbaketuren så jeg en mann som blåste masse løv, og tenkte, blåse løv, det kunne vært noe for meg. Tenkte ikke mer på det. Nå, derimot, ser jeg at dette ligner på en svært uheldig utvikling..

 

Jeg går rundt og tenker at jeg må kjøpe en ovn. Hver dag ligger det der, nederst på lista, og gnager på meg. Jeg prøvde å reise et forbannnet stort klesskap i dag, og endte meg å gi opp hele greia fordi det er for stort og taket er for lavt. Så nå er det enda mer kaos enn det var fra før. Og forbannet kaldt er det også. Igjen det med ovnen.. Jeg måtte gå til Bøker for å kunne sitte på en stol og varme meg, og nå sitter jeg altså her. I morgen må jeg kjøpe den ovnen.. Få det litt levelig der hjemme hos meg selv kanskje.  

 

 

Advertisements

One thought on “7 November 2010

  1. Cool tekst.Jeg har lagt merke at du ofte stoppper når du kommer til det som kan være kjernen hos mennesker.Her var det i avsnittet om frykt som du avslutter med “så kommer tankene”.I den teksten jeg liker så godt var det spørsmålet om hvordan drømmene og virkelighet henger sammen.Lar du leseren føle det eller er du selv “stucked” med det?Mistenker at jeg får mystisk smil som svar 🙂
    Cheers vennen

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s