For første gang er det fremtiden som redder meg

Den setningen sitter fast og jeg kan ikke selv ta ære for den. Jeg har lest den, og får den ikke ut av hodet mitt. Det er som om jeg ser den for meg som tittel på en bok jeg skulle skrevet, en av mine mange uskrevne bøker, for dem er det mange av, det er problemet med meg, jeg har det bare i hodet, alt forsvinner. Jeg må skrive mer. Jeg fikk tilsendt en oppsummering av året som var gått her på WordPress. 34 innlegg. Det er alt for lite. Det blir ikke bøker av slikt. (Er det bok jeg vil skrive?)

Jeg pleier å se meg selv for meg i et hus ved fjellene. Der sitter jeg ved et bord og skriver. Jeg har ark foran meg selv om jeg nok skriver på pc og ved siden av bordet er det et vindu. Lyset kommer inn fra siden og hadde jeg kunne stått ved siden av meg selv med et kamera i hånden ville jeg ganske sikkert tatt et bilde, men isteden skriver jeg. For på dette stedet skriver jeg hver dag. Ofte begynner jeg til og med dagen med å skrive. Jeg står opp, setter på kaffe og ser ut vinduet. Liker å stå der borte ved vinduet en stund og bare se. Nesen helt nær ruten, som for å kjenne etter kulden gjennom glasset, kjenne at det er noe annet der ute, og ha denne veggen mellom meg og det. La pusten bli synlig. Se den. Tåke. Jeg og fjellet forsvinner i en tåke skapt av oss selv. 

Og der skriver jeg altså hver dag. I denne fremtiden jeg skaper meg. Det er det jeg pleier å si til meg selv, at når jeg flytter til Lofoten eller Svalbard så skal jeg skrive hver dag. Uansett om jeg så skal skrive “Ingenting har skjedd” femti ganger. Det kan bli bok av sånt også. Men. Kanskje jeg skulle begynne nå. Skrive hver dag fra nå av. Jeg er vel redd for at det skal bli vås av det. Dårlig. Jeg vil jo ikke skuffe min eneste leser. Eller meg selv. Dessuten liker jeg ikke når bloggen får dagbokpreg og snakke-med-meg-selv-vås, selv om det er det den kanskje gjør. Denne bloggen er ikke en blogg, og ja, jeg har drukket både øl og vin og champagne når jeg skriver dette.

Dette skal bli et annerledes år. Gjøre det jeg tenker på. Prøve så godt jeg kan. En siste gang skal jeg finne fram mine gamle dagbøker, bla i dem og forstå at jeg er den samme nå, men så skal jeg sette tanker ut i verden. Jeg skal skrive hver dag. For første gang er det fremtiden som redder meg. 

Advertisements

2 thoughts on “For første gang er det fremtiden som redder meg

  1. Kanskje du burde drikke øl, vin og champagne hver dag da. De fleste jeg spør til råds sier “bare skriv, skriv, skriv.” Det er et godt råd jeg kan gi videre, det er helt ubrukt.

  2. Kan tanken om framtiden virkelig redde eller skaper den bare en illusjon som får oppmerksomhet vekk fra eneste som virkelig finnes,nemlig nå.

    Btw,din tekst fra 3 august er noe av det beste jeg har lest i 2012.Der har vi det om kvalitet og kvantitet.Klem fra middelhavet 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s