For tiden tenker jeg mye på å kvitte meg med alt som holder meg fast til noe konkret. Jeg får lyst å kaste alle tingene mine. Klær, for eksempel. Jeg får lyst å kaste alle kjolene, for jeg liker jo ikke å gå med dem uansett. Jeg får lyst å kvitte meg med kopper og krus jeg for bare halvannet år siden ivrig kjøpte inn. Som om det var en annen tid da. Som om jeg var en annen. Så rart. Men samtidig kan jeg forstå det, kjenne meg selv igjen i det, noe er over og jeg har gått fra å innse det til å godkjenne det til å prise det og nå får jeg lyst å visualisere det, sette det i system, på mange måter ønsker jeg å benytte sjansen til å gjøre noe ekstremt, til å kvitte meg med så mye ting at jeg kun står igjen med lite nok til å fylle en bag og en liten bil eller kanskje en campingvogn. Jeg fortalte læreren min at jeg lekte med tanken på å gjøre det til et kunstprosjekt, bruke alle de overflødige tingene mine, ta dem inn i et galleri og oppfordre folk til å ta det de ville ha for selv trenger jeg det ikke, selv skal jeg stikke, til fjells kanskje, og jeg brukte kjolen jeg hadde på meg på daværende tidspunkt som et eksempel, nevnte at selv om jeg egentlig syntes den var fin så likte jeg meg ikke med den på og den hadde ingen nytteverdi for meg heller. Han sa at jeg ikke kunne si at en søt kjole ikke hadde nytteverdi. Jeg ble stille. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s