Hvor i mennesket ligger tvilen? Hvor kommer den fra? Hva får oss til å skape dette tomrommet i oss selv, en slags ensomhet, som om man har med seg en stein som vanligvis flyter. Som vanligvis hever seg såvidt over det ubehagelige og man føler seg lettere. Men så synker steinen, noen ganger sakte, slik at man nærmest ikke enser smerten før den har gnagd så lenge at den blir et permanent gnagsår, og nå er tvilen sådd, nå ligger den der, skrapende på overflaten og nå er det opp til tilfeldighetene å avgjøre hvor dypt den skal sitte. Kanskje letter trykket og såret får sakte sjanse til å gro, og tilbake ligger bare skorpen, og i beste fall arret. Men vel så ofte blir steinen liggende og duppe i overflaten. Som flytetang, du vet, den tangen som har blærer som holder den oppe. Der ligger den og klamrer seg til håpet. Der ligger tvilen klar til å skrape deg.

Advertisements

One thought on “

  1. Det er gjerne ikke religiøs tro, eller påstått kunnskap om det åndelige, du skriver om, men det passer godt. I bunn og grunn handler kanskje tvilen om å være ærlig mot seg selv, la være å prøve å tro det en ønsker å tro.

    Uansett liker jeg bildene dine.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s